19. april 2010

Kamera

Nå har jeg (i år som i fjor) bestemt meg for å kjøpe meg et kamera. Jeg tenker av typen kvalitet, men ikke svindyrt. Ikke over 5000, og helst en del under. Men allikevel, såpass at jeg kan få et godt kamera.
Jeg har sett litt på dette fra Nikon, men jeg veit ikke så mye om kameraer, så jeg veit ikke helt hva jeg skal se etter. Hadde jeg kjøpt nå, hadde jeg nok kjøpt dette!

Jeg skal bruke kameraet på hobby-nivå. Ta noen bilder for å leke litt, prøve å ta fine bilder, og som regel fange øyeblikk. Først og fremst i fjellet. Men for all del ikke ha med kameraet på fest.

Noen tips? Noen som veit hva jeg bør se etter og hva jeg bør unngå?

15. april 2010

Pokemon Soul Silver

Jeg har gleda meg lenge nå. I et halvt år, minst, og for 3 uker sida kom det. De nye pokemonspillene, ny-versjoner av de gamle 2.generasjonsspillene Gold og Silver. De nye heter Pokemon Heart Gold og Soul Silver, og det er altså det siste, Soul Silver, jeg har kjøpt meg. Jeg er fornøyd, absolutt! Det er, som foventa, mye likt fra alle de andre spillene, og selvsagt fra de originale Gold og Silver. Men grafikken er mye bedre, og siden disse er til Nintendo DS, og ikke Game Boy, er det ikke akkurat rart. Mye mer behagelig å spille.
I tillegg kommer spillet med en såkalt Pokewalker, som kan på mange måter sammenlignes med et av de gamle datadyrene. Man overfører en pokemon fra spillet til pokewalkeren, så kan den finne ting til deg, den kan sloss mot andre, og dermed bli bedre, og du kan fange nye pokemon. I følge bulbapedia, kan man finne en Yellow Forest, hvor det finnes kun Pikachuer, hvor noen skal kunne angrepene fly og surf.
Man kan si dette her virker som bare stæsj lagt til for å selge, siden spillet bare er en remake, og ikke noe nytt. Og på mange måter er det rett, for spillet er for enten folk som ikke har spilt før, og vil prøve, eller fansen som synes det er morsomt å spille samma spillet (med forskjellig vri og forskjellige pokemon) ørten ganger. Meg inkludert.
Spillet er, etter min mening, som sagt morsomt. Men jeg tror man skal like pokemonspillene for å like dette. Sånn sett, er det like morsomt å spille Diamond eller Pearl. De lager tross alt samma spillet hver gang.

11. april 2010

Sexsymboler og kjønnsroller

Jeg skreiv tidligere (for ca et år sida) et innlegg om dette temaet, og skriver nå en slags fortsettelse på dette.

I dagens samfunn er kvinnen i større grad enn mannen brukt som sexsymbol. Hvorfor? Er det fordi, som min venninne sa, at "kvinnen rett og slett er en penere ting enn en mann"? Merk at ordet "ting" blir brukt fordi det er snakk om en slags pynt - noe å se på. Er det slik at vi heller ser nakne, halvnakne og lettkledde kvinner enn menn, fordi menn ikke er like pent å se på som kvinner? Eller har det noe å gjøre med at menn er mye mer åpne om sin seksualitet enn det kvinner er? Og derfor krever å få se kvinner mer enn kvinner krever å få se menn...
Kan det ha noe å gjøre med at moten for menn ikke har kommet så langt, slik at det fortsatt anses som "harry" og latterlig om menn skal brukes som sexsymboler? Menn som kler av seg på photoshooter blir ikke akkurat ansett som barske.

Jeg har nylig lest om David Hume sitt syn på kjønnsrollene (på 1700-tallet). Han søkte en forklaring på hvorfor kvinner i større grad enn menn ble oppfordret til seksuell avholdenhet før ekteskapet. Hans begrunnelser gikk blant annet ut på at det var mindre katastrofalt for samfunnet at mannen var utro enn at kvinnen var det. Kvinnen var tross alt økonomisk underlagt mannen, og var hun utro, ville mannen kunne bli nødt til å oppdra (og bruke penger på) en unge som ikke var hans. I tillegg, siden mannen hadde pengene, ville ikke det kunne oppløse ekteskapet og familien om han var utro, siden kona var avhengig av ham. Men om kona var utro, kunne mannen kaste henne på dør, siden han ikke var økonomisk avhengig av henne.
På mange måter er dette, i vesten, i dag ikke veldig aktuelt. Kvinner har mye mer økonomisk makt enn de hadde før, og dermed også mye mer makt i et forhold og i samfunnet. Men fortsatt synes jeg dette er litt interessant. Før skulle helst kvinnen være dydig (i seksuell forstand) fram til ekteskapet. Men når det kom til mannen, var det lite snakk om akkurat dette. I dag er situasjonen slik at kvinnen skal få seksuell oppmerksomhet, mens mannen ikke skal få det. Merk at det fortsatt er snakk om "å bli sett på".
Vi kan på en måte si at rollene er snudd. Kvinnene skal "synlig" være seksuelle, dvs vise mye kropp og sminke seg riktig. Plakatene rundt om kring er fortsatt i hovedsak av lettkledde damer, ikke menn.

Men selvsagt, vi har fortsatt det typiske synet på personer som skifter sexpartner ofte; kvinnene er felleshøl mens mennene er playere. Ingen tvil om hvilket kallenavn som er mest negativt, spør du meg. Slik sett kan man si at rollene er mye det samme som før.

Til slutt, en liten honnør til noen kvinner i Storbritannia, som har skjønt at kvinner ikke vil se menn tilgriset i sololje og med et sleskt smil om munnen. Filament magazine inneholder bilder og artikler som gjør det til et slags "kvinnelig manneblad", tilpasset hva kvinner flest faktisk synes er attraktivt og interessant. Bare beskrivelsen av hva de vil, mener og prøver å gjennomføre gjør at jeg vurderer å bestille. Uten så mye som å ha bladd i eller sett et eneste eksemplar.

Dette blei ikke et veldig godt eller gjennomtenkt innlegg, men jeg fikk lufta noen tanker.

Alt skal bli bra


Jeg nevnte i et tidligere innlegg at boka Alt skal bli bra av Geir Moseng skulle komme ut. Nå er den utgitt, og jeg har lest den. Jeg er virkelig fornøyd, nok en god bok! Også denne boka er (som debutromanen) mystisk og tar opp temaer som er litt utenfor hva vi kan se og ta på.

I følge Cappelen Damm, passer boka for ungdom mellom 11 og 14 år. Jeg tror nok ikke boka passer for barn under 11 år, men mener at boka fint kan anbefales til eldre og.

Jeg henter omtalen av boka fra Cappelen Damm sitt LES fra mars 2010, for jeg tror ikke jeg kunne skrevet det like godt selv:

"Jarle går i 6. klasse. Han har nettopp kommet flyttende fra Stavanger, og skal begynne på ny skole. Ganske tidlig får vi forståelsen av at det har skjedd noe dramatisk og forferdelig i Stavanger. Hva som har skjedd kom- mer frem litt etter litt, og leseren følger Jarles kamp for å finne frem til sannheten og hans forsøk på å komme ut av den vanskelige situasjonen han er i. Den eneste han blir kjent med i klassen er Trygve, en original einstøing som er veldig opptatt av å få kontakt med de døde. Trygve har også sine erfaringer og hemmeligheter, og vennskapet deres blir satt på en alvorlig prøve. Jarle svikter Trygve, og Jarle har sviktet før. Dette må han leve med og løse så godt han kan.
Alt skal bli bra er en intens og spennende fortelling. Hva er det egentlig som skjer? Hvem er det som viser seg for Jarle? Og hvorfor?"

Jeg vil absolutt anbefale boka! Både til ungdom og voksne. God lesning!