Vær til hjelp!

Foto: Hilde Moseng

De siste ukene har vi vist at vi kan ha et enormt engasjement. Kan vi overføre dette til andre situasjoner, også? Verden trenger oss, slik vårt eget land har trengt oss etter tragediene 22. juli. Det har vært vakkert og betryggende å se at vi har brydd oss så mye, stilt opp når det var behov. Blodbanken på Ullevål hadde så enorm pågang samma kvelden som hendelsene, at hundrevis måtte snu i døra. Sorgen har vært delt av hele nasjonen, ikke bare de direkte berørte, innbyggere av Oslo eller Arbeiderpartiet-mennesker. Vi har vist at vi står samlet. Dette har berørt oss alle. Jeg håper at denne forferdelige oppvekkeren vil føre til at vi engasjerer oss mer, også i saker som ikke direkte involverer oss i Norge.

Vi kan bidra politisk, bruke stemmeretten vår, protestere på urettferdighet nasjonal og internasjonalt. Vi kan være med på å gjøre verden grønnere og bedre for våre barn og barnebarn. Vi kan engasjere oss og være mer bevisste på våre valg. For etter å ha sett hvordan vi har reagert på tragediene for 2 uker siden, kan ingen av oss sitte igjen å si at vi er for late til å bry oss. For jo, vi bryr oss, når vi virkelig vil.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme! 

Arnulf Øverland, utdrag fra Du må ikke sove (1937)